Traumer
- en introduksjonfilm

Norske sider Svenska sidor

Kontakt

Kontakt oss hvis du har spørsmål, eller ønsker å melde deg på et av våre kurs:

bea@se-terapi.no

Traumeterapi:
Varig hjelp for akutte kriser!

Laurence Heller

ØKER VÅR TOLERANSEGRENSE: Traumaterapien handler ikke om å snakke, men om å være i kroppen – mens man tas langsomt gjennom sjokket en gang til. Vår oppgave som terapeuter er å styrke nervesystemets evne til å romme dette sjokket, sier Laurence Heller

Et samlivsbrudd kan være vår private sunami, en oppsigelse kan ramme med orkans styrke. Samme prinsipper som anvendes i behandling av katastrofeofre kan brukes på ganske, alminnelig traumatiserende hverdagsopplevelser.

Minst en gang i livet opplever de fleste av oss at grunnvollene ryster - og at eksistensen vår er truet.

Traumeterapi - eller Somatic Experiencing, som det kalles på fagspråket er et redskap for å bearbeide sjokk og få oss tilbake til et normalt og velfungerende liv igjen.

- Men det må skje gradvis. Skjer dette for raskt, kan man bli overveldet av følelser - flere enn nervesystemet kan takle. Resultatet er at man i rent selvforsvar fryser til igjen, går dypere inn i den frosne og følelsesløse tilstanden - og ender opp med enda flere symptomer, sier amerikanske Laurence Heller.

I 30 år har forfatteren, gestaltterapeuten og doktoren i psykologi jobbet med traumatiserte mennesker. Når katastrofer rammer sendes kriseteam ut til alle kanter av verden. Flere av disse er opplært i Somatic Experience, grunnlagt av Peter Levine. Laurence Heller er en av hans medarbeidere.

Ressurssterke og sårbare

Nylig holdt han kurs i Oslo for norske psykoterapeuter - hvor temaet var hvordan de enkelte av oss håndterer kriser ut ifra våre personlige forutsetninger.

- Hverdagen rommer også trauma - selv om de nødvendigvis ikke er av det spektakulære slaget. Det kan være oppsigelse på jobb, samlivsbrudd, sykdom, overgrep.

Vanligvis er det ikke opplevelsene i seg selv som ødelegger livene våre, presiserer Heller - men våre reaksjoner på dem. Vi mennesker har store ressurser når det gjelder å takle kriser. Men samtidig gjør vår avanserte psyke oss spesielt sårbare. Dette på grunn av vår rasjonelle hjerne som gir oss evnen til å tenke og reflektere, men også til å dømme, føle skam og sensurere oss selv, sier han.

Ville dyr avtraumatiserer seg selv

- Se på dyrene. Ville dyr traumatiseres sjelden. Når dyr opplever fare og sjokk, reagerer de med å skjelve voldsomt etterpå. Nervesystemet deres ryster sjokket bokstavelig talt av seg.

Mennesker derimot tillater ofte ikke kroppen å reagere så spontant - til det kan krisesituasjonene være for komplekse. Denne rasjonelle overstyringen hindrer oss i å fullføre bevegelser og kraft som er forløst av den primitive delen av hjernen. Denne enrgimengden blir værende i kroppen - slik at deler av oss forblir i alarm - eller overlevelsesmodus.

Det som skiller traumeterapien fra annen terapi er at vi likevel avslutter denne prosessen på det biologiske planet. Men vi gjør det varsomt og over tid, sier terapeuten.

Frossen energi gir nervøse symptomer

I situasjoner hvor vi føler oss truet vil nervesystemet vårt umiddelbart tenne for å mobilisere en overlevelsesreaksjon - og da mobiliserer det til en kamp- eller fluktrespons. Derfor er store mengder energi som forløses i kroppen ved en livstruende situasjon.

Men samtidig har vi mennesker sosiale koder å forholde oss til. Energien får derfor ikke naturlig utløp. I stedet fryses hendelsen i kroppen og blir der.

Reaksjonene etter traumer skjer automatisk og ubevisst. Uten det fysiske utløpet blir den sittende i systemet. Etter hvert kan vi utvikle symptomer som angst, aggresjon, søvnløshet, panikkanfall, flashbacks, men også depresjon og kraftløshet. Vi reagerer nevrotisk, ikke i takt med tingenes virkelighet. Er vi traumatiserte vil vi på en måte bli stående litt på siden av verden, sier Heller.

Utagerende terapi forsterker trauma

I løpet av de siste 10 - 15 årene er de såkalte katarsisterapiene blitt anvendt for å komme i kontakt med fortrengte følelser. Her bruker vi hele uttrykksrepertoaret vårt med pust, gråt, stemme, heftige bevegelser osv.

Laurence Heller mener imidlertid at disse utagerende terapiformene kan ta mennesker for raskt ut av sjokket. Dersom vi hamrer løs på forsvaret vårt skjer et av to, ifølge terapeuten: Ubevisst gjør vi forsvaret enda sterkere og lurer både oss selv og behandleren med overfladiske fakter. Eller så kommer vi ut av sjokket for tidlig - før vi er i stand til å takle de sterke følelsene fullt og helt. Vi forsterker symptomene og blir dårligere. Vi kan bli re -traumatisert.

Går langsomt gjennom sjokket

Så lempelig som mulig bør vi i stedet føres tilbake til de skjebnesvangre og traumatiserende øyeblikkene - mens vi henvender oss til de dypere sanseinntrykk og følelser. Det nytter ikke å snakke seg ut av traumene. Det finnes heller ingen løsning i glemselen. Før eller senere må vonde ting opp til overflaten igjen for å kunne heles.

- På den annen side trenger man ikke huske alt. Kroppen har også selvhelbredende krefter. Disse jobber i det stille for å få oss tilbake i balanse. Da kan det også hende at fortrengte minner kommer tilbake av seg selv. Gevinsten av riktig terapi er uvurderlig, sier Laurence Heller. Den motgangen som ikke knekker oss, vokser vi på. Traumer som vi har et avklaret forhold til, gjør oss til større, klokere og mye mer motstandsdyktige mennesker.

Traumeterapi i praksis

Vi jobber fra bunnen og oppover. Vi begynner i de dypere strukturene av hjernen hvor den primitive responsen oppstår, forklarer Laurence Heller.

- Ta for eksempel en bilulykke hvor man nesten ble drept. Legen spør kanskje: Hva skjedde?

Men i det øyeblikket man begynner å snakke om dette, reaktiviseres nervesystemet til å oppleve det hele en gang til.

Når klientene mine begynner å rekonstruere opplevelsen, avbryter jeg derfor og sier: "Jeg vil gjerne høre hele historien etter hvert, men akkurat nå har jeg et annet spørsmål til deg. Kan du fortelle meg om første gang da du følte deg trygg etter ulykken?"

Når folk snakker om dette trygge øyeblikket ser jeg hvordan den anspente kroppen deres mykner, hvordan de slapper av. Det øyeblikket er mitt utgangspunkt for videre behandling, sier Heller.

Så skånsomt som mulig fører han klienten frem mot det kritiske punktet.

På et gitt tidspunkt spør jeg, "Når begynte du først å ane at noe var galt?".

Da fryses for eksempel følgende minne: En bil som kommer brått fra høyre.

Jeg spør videre: "Når denne bilen kommer brått fra høyre, hva er din første impuls til handling?"

Kanskje svarer klienten: Å bremse opp.

Når de identifiserer seg med kontroll, kan man se hvordan kroppen deres slapper av og finner tilbake til seg selv nok en gang, sier terapeuten.

Når man kommer frem til det fatale øyeblikket hvor kollisjonen/katastrofen er et faktum har nervesystemet blitt gradvis trent opp til å tåle å gå gjennom dette på nytt, men denne gangen med kontroll og oversikt.

Samme prinsippet gjelder for alle traumatiserende opplevelser, sier Laurence Heller.

- Vi er alle traumatiserte

De færreste traumene er et resultat av de store katastrofene som rammer blindt. De aller fleste - opp til 80 prosent - påføres oss i hjemmet - av våre nærmeste.

Foreløpig er det få traumeterapeuter etter SE- metoden i Norge, men nå utdannes stadig flere.

- Ved en akutt traumatisk hendelse er det viktig å få hjelp på et tidlig tidspunkt. Vi bruker den samme forsiktige metoden ved akutt behandling som ved lengrestående traumatiske erfaringer. Det kan være viktig å spørre om hva det var som hjalp oss til å komme gjennom denne hendelsen? Hva fikk oss til å overleve?

- Traumer som er påført oss over tid og av mennesker vi har vært avhengige av og glade i er mye mer kompliserte å gripe tak i. Også fordi de ofte er fortrengt og er blitt en del av personligheten vår. Et menneske som er preget av sjokk lærer å leve med et høyt angstnivå og er overfølsom for stress. Da kan det være livsbekreftende å oppdage at vi sitter inne med ressurser - og at det er hjelp å få til å sortere og bearbeide gamle traumemønstre.

Poenget med all psykoterapeutisk behandling er at vi skal bli mer gledesfylte og nærværende i hverdagen.

Hun mener at vi har mange og ofte uoppdagede ressurser som vi kan bruke i terapiarbeidet.

- Finner vi frem til styrken i oss selv, kan vi tåle utrolig mye. Å bearbeide traumer kan transformere oss. Det kan få frem det beste og mest livskraftige i oss og gjøre oss til mer modne og hele mennesker - hvis vi vel å merke tar utfordringen og konfronterer fortiden.

Du er her: Hjem/Artikler/Traumeterapi: Varig hjelp for akutte kriser!

Mob: +47 979 58 797 - bea@se-terapi.no