Traumer
- en introduksjonfilm

Norske sider Svenska sidor

Kontakt

Kontakt oss hvis du har spørsmål, eller ønsker å melde deg på et av våre kurs:

bea@se-terapi.no

Jeg tok oppgjør med barndommens traumer

Erika Beata Thorkildsen

BERIKENDE TRAUMER: Hadde jeg ikke hatt mine traumer hadde jeg heller ikke vært den jeg er i dag. Motgangen har gitt dimensjoner til livet mitt som jeg ikke ville vært foruten.

Bea Thorkildsen (45) opplevde at livet hennes gikk i stykker da foreldrene skilte lag da hun var ni år. I dag vet hun at det finnes botemidler for sjokk og traumer, men at ting tar tid.

Det er tidlig på morgenen. Bea er fortsatt i pyjamas. Gjennom veggene til rommet sitt hører hun foreldrene krangle. Hun åpner døren på gløtt - og ser faren forlate leiligheten og smeller ytterdøren igjen etter seg.

- Jeg var ni år da pappa reiste ifra oss, men jeg husker opplevelsen som om den var i går, forteller Bea (Erika Beata) Thorkildsen - opprinnelig svensk, nå gift med en nordmann og bosatt i Oslo. Hun er ferdig med sin 3-årige utdanning i SE - traumeterapi. Fra før av underviser hun i kroppsorientert psykoterapi, yoga og meditasjon.

Opp gjennom årene har hun prøvd mange ulike terapimetoder for å finne tilbake til seg selv. Til den jenta hun en gang var før faren smalt døra igjen - og klippet, som hun opplevde det, barndommen hennes i to.

- Andres følelser, mitt ansvar

- Dette skjedde i 1972. Jeg gikk i småskolen i en forstad til Stockholm. Jeg var enebarn - og den eneste i klassen som hadde skilte foreldre. I tillegg til at jeg følte meg alene, følte jeg også dyp skam, sier Bea.

- Det var synd på mamma som ble forlatt. At jeg også var blitt forlatt ofret jeg knapt en tanke. Jeg ble fort voksen. I mange forhold senere i livet har jeg sett andre menneskers følelser som mitt ansvar og mye viktigere enn mine egne, sier hun.

Jeg har for lengst snakket ut med mine foreldre om dette - og de sier: Vi tenkte ikke over det. Vi visste ikke at du hadde det så vondt. For 30 - 40 år siden hadde man heller ikke så stort fokus på barns reaksjoner som man har i dag.

Foreldrene mine visste ikke bedre, det var en ting. Men de hadde heller ikke fått den omsorgen de selv trengte i sin barndom. De hadde sine ting å slite med, sier Bea.

Overlevelsesstrategier

Innen mine foreldre skiltes var jeg en utadvendt og glad unge. Nå utviklet jeg overlevelsesstrategier for å klare både skolen og det sosiale livet. I timene drømte jeg meg bort. Jeg hadde vært en av de flinkeste i klassen, nå var jeg blant de dårligste.

I ettertid ser Bea at hun var så fylt opp av følelser at hun ikke greide å romme stort mer. Stivnet sorg, angst og ensomhet tok all plassen i henne, som hun uttrykker det. Og dette førte igjen til problemer i forhold til venner og familie

Men samtidig var jeg stille - og ikke på noen måte til besvær, forteller hun.

Men i friminuttene utagerte jeg. Nå skulle jeg være best, raskest og tøffest. Jeg var ikke redd for noe, var nærmest hyperaktiv. Jeg trente mye også, minst to timer hver dag. Jeg skulle bli verdens beste i kunstløp. Men jeg vet ikke om jeg var noe mer i kontakt med følelsene mine av den grunn, sier hun

Tok tak i problemene

I dag er Bea glad hun tross alt levde i "uskyldens tid". Men hun har full forståelse for at enkelte ungdommer havner på skråplanet. Selv tok hun etter hvert utdanning innen helse - og idrettssektoren og klarte seg bra.

- Men traumet mitt avspeilet seg i forholdet til menn. Jeg kom alltid inn i vanskelige og destruktive relasjoner fordi jeg følte at jeg ikke fortjente bedre, sier hun.

- Til slutt bestemte jeg meg for å være alene til jeg hadde greid å løse problemene mine. Jeg var 29 år da jeg tok denne avgjørelsen. Da hadde den siste kjæresten min fått tre års fengsel for trusler, vold og overgrep, sier hun stille.

Men det var også takket være dette forholdet at jeg våknet. Jeg hadde livsvilje - og en veldig lengsel i meg etter å finne kjærlighet og respekt til meg selv.

Tre års terapi

På slutten av 90- tallet begynte Bea å gå i trening hos en traumeterapeut. Hun fikk satt ord på livet sitt - og fikk et punkt å gå ut ifra i den videre prosessen.

- Dersom jeg som niåring hadde blitt sint, sprunget etter pappa, skreket, forlangt å bli sett, tryglet ham om ikke på gå fra oss, hadde dette kanskje vært en sunnere måte å reagere på. Men jeg kunne like fullt risikere å bli straffet og avvist.

Det å fryse til var kanskje den eneste fornuftige måten akkurat der og da. Men man kan ikke forbli i et sjokk - uten at man skaper et spenningsfelt hvor tingene stadig gjentar seg selv, sier hun.

Bea Thorkildsen er ferdig utdannet SE- terapeut selv. Prosessen hun har vært gjennom har gjort henne i stand til å forstå andre mennesker og kunne hjelpe dem. Uten sin egne erfaringer hadde hun neppe vært i stand til å bli en innsiktsfull terapeut.

Du er her: Hjem/Artikler/Jeg tok oppgjør med barndommens traumer

Mob: +47 979 58 797 - bea@se-terapi.no